onsdag 20. mai 2009

Nøkkelråd for kostholdet


Kostholdsrådene passer for alle friske mennesker, kjønn og alder.
Rådene er basert på hva forskerne i dag vet om sammenhengen mellom kosthold, mosjon og helse.



• spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig, 5 om dagen


• velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites


• spis grove korn- og brødvarer


• spis mer fisk – både som pålegg og middag


• velg magre kjøtt- og meieriprodukter


• velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør


• kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri


• vær varsom med salt


• vann er den beste tørstedrikk


Lever du etter disse kostrådene vil du dekke kroppens behov for vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer.


Riktig kosthold og fysisk aktivitet forebygger sykdom


Vi kan forebygge en rekke folkesykdommer ved å spise mer grønnsaker, frukt og bær, poteter, mer grove kornvarer og fisk, og bruke mindre hardt fett, sukker og salt. Sammen med økt fysisk aktivitet vil en slik omlegging av kostholdet gi en betydelig risikoreduksjon for hjerte- og karsykdommer, visse former for kreft, diabetes, tannråte, overvekt og fordøyelsesproblemer.


Sunnere kosthold, mindre aktivitet
Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet de siste 20 årene. Totalt sett spiser nordmenn mindre fett i dag enn tidligere, og det fettet vi spiser inneholder mindre av ugunstige mettede fettsyrer og transfettsyrer (hardt fett). Dette skyldes blant annet at vi spiser mindre margarin og smør og velger magrere melketyper.


Samtidig med disse kostholdsforandringene har antallet hjerteinfarkt i befolkningen gått ned. Nå ser det imidlertid ut til at den positive utviklingen har stoppet opp. Noe av årsaken kan være at vi spiser mer gatekjøkkenmat og ferdigmat, og at mye av den maten er rik på fett. Nordmenn spiser fortsatt for lite frukt og grønnsaker fra et helsemessig synspunkt.


Når det gjelder fysisk aktivitet, har utviklingen gått i negativ retning. De som trener, trener sannsynligvis ikke mindre enn før, men den daglige aktiviteten er redusert de siste 20 årene. Dette har først og fremst sammenheng med en endring i livsstil. Vi er i ferd med å bygge et samfunn som fremmer inaktivitet. Stadig flere har stillesittende jobber, bruker bilen når de skal på skole, jobb eller fritidsaktiviteter, og sitter mye foran tv-skjermen.




Som et resultat av dette, har andelen av befolkningen som er inaktive økt. Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for mange sykdommer. For voksne mennesker gir 30 minutter daglig fysisk aktivitet helsegevinst.


Kilde: Helsedirektoratet

mandag 18. mai 2009

Bakrus-kuren som fungerer





Var 17. mai festen litt vel hard? Slik redder du uken.


At 17. mai havner på en søndag er intet mindre enn tåpelig. For hvem synes vel egentlig det er kult å gå på jobb 18. mai - når det i tillegg er en mandag - etter å ha festet hele dagen i forveien?

Det er nå du må tenke raskt for å komme deg ut av partydressen og inn i kontordressen igjen, men ettersom du trolig ikke er i særlig stand til å tenke mer enn høyst nødvendig etter nasjonaldagsfeiringen, gjør vi den jobben for deg.


Ifølge AskMen.com finnes det nemlig en hel del remedier som fåes kjøpt i de aller fleste dagligvareforretninger som gjør det lettere å bli herre over bakrusen. Her er tryllesettet som får skallebanken til å fordufte:


Mineralvann
Vann - helst i store mengder - er selvfølgelig alfa og omega etter en real fyllekule da alkohol gjør deg dehydrert. Og dersom du ikke husket regelen om ett glass vann per glass vin da du festet 17. mai og du blir kvalm ved hver minste slurk du prøver å presse i deg, kan mineralvann med kullsyre være løsningen. Kullsyre hjelper nemlig mot kvalme, og sukkerfrie leskedrikker vil dessuten sørge for at du ikke blir ytterligere uttørket.


Sportsdrikk
Dagen derpå er det tre ting som gjelder - væske, væske og væske. Sportsdrikker er laget for å gjenopprette væskebalansen hos selv de mest kravstore idrettsutøvere etter en hard treningsøkt. I tillegg tilfører de også kroppen en rekke viktige mineraler som er blitt vasket bort med alkohol.


Dusjsåpe
Helt seriøst - dagen derpå blir ikke bedre av at du sitter og dunster gammelt fyll under et møkkete pledd. Det å bli kvalm av sin egen kroppslukt er noe man for enhver pris vil unngå. Slep deg opp av sofaen og inn i dusjen, og du vil garantert føle det som et nytt menneske etterpå. Såp deg godt inn med en velduftende såpe og vask av deg partyminnene.


Egg
Proteinene gir deg energi, men det er flere grunner til at egg er hangover-mat nummer én. Stek dem, kok dem - valget er ditt. Egg inneholder nemlig store mengder cystein, som bryter ned giftstoffet acetaldehyd, som er årsaken til at du er trang i hjelmen i dag. Som AskMen forlarer det: Egg fungerer som en mopp, som feier bort partygjester med lakenskrekk som nekter å forlate festen.


Frukt
Velg bananer, kiwi og appelsiner. Bananer legger et sunt og godt grunnlag i en opprørt mage og tilfører kroppen elektrolytter og potassium. Fruktose gir deg dessuten mer energi, og c-vitaminer fra kiwi og appelsiner styrker immunforsvaret ditt.


Smertestillende
Når alt annet feiler er det lov å ta noen snarveier. Men vær klar over at mange smertestillende preparater inneholder koffein, som kan gjøre deg ytterligere dehydrert.


Mat med lite fett og mye natrium
Det er sikkert fristende å kaste seg over en real cowboyfrokost med masse bacon og deilige sauser, men styr unna om du kan. Kroppen din har mye bedre av et sunnere alternativ, som kjeks eller toast. Og dersom du husker det før neste rotbløyte - ha gjerne noe av dette i magen før du begynner å drikke alkohol igjen.




torsdag 14. mai 2009

Bare rabarbra


Rabarbra har tradisjonelt vært den første C-vitaminkilden om våren, og en av årets første friske grønnsaker i Norge. Enkelte steder kan den høstes allerede i april, men er den ikke stor nok til høsting nå i mai, er det i alle fall ikke lenge før den kan tas inn.
Rabarbra har en tjukk og klumpete rotstokk hvorfra det vokser opp et stort blad på en tjukk, kjøttfull stilk. I tidligere tider brukte man også bladene tilberedt på samme måte som spinat, men det er stilkene som vanligvis brukes nå. Blomsterstilkene blir om lag en meter høye, har hule stengler som ender i en blomsterstand. Blomstene krever mye næring og bør kuttes ned på et tidlig stadium, dersom en ønsker økt avling neste år. Stilkene skal vris eller rives av på en slik måte av hjerteskuddene ikke ødelegges.




Syre


Eplesyre er den dominerende syren i rabarbra. Oksalsyre som også finnes i rabarbra bindes til kalsium i kroppen og barn og ammende kvinner anbefales derfor ikke et høyt inntak av rabarbra. For å redusere innholdet av oksalsyre, kan plantene høstes på et tidlig tidspunkt. Kuttes stilkene ved St. Hans tider kommer nye opp, slik at en kan høste hele sommeren.




Sorter


En god sort skal gi høy avling og ha kraftige, kjøttfulle bladstilker. Den bør være tidlig og sette lite blomsterstengler og stilken må ikke ha lett for å knekke. Sorter med mild smak blir av og til kalt jordbærrabarbra. Helt røde, helt grønne eller røde nederst og grønne øverst på stilkene kan indikere forskjellige sorter.




Voksested og formering


Hagerabarbraen finnes i eldre hager og til dels forvillet langs bekker og på tangvoller Norge. Den finnes spredte steder opp til Finnmark og opp til 700 meter over havet (Røros). Rabarbra er flerårig og trives best i kjølige og fuktige somre, med noen centimeter tele i bakken om vinteren.




Plantene tåler å stå i halvskygge og er lite kravstore til jord, selv om de ikke liker å tørke ut. Ønsker du å formere rabarbra, er det lett å dele rotstokken i 4-6 deler, men det bør være flere bladknopper på hver del. Plant nye planter om våren slik at knoppene er dekt med jord.

onsdag 13. mai 2009

Lurt å kutte inntaket av mettet fett


Forfatter: Helsedirektoratet

Vi spiser for mye mettet fett i Norge, og det er viktig at inntaket reduseres både blant barn og voksne. De store kildene til mettet fett er melk, kjøtt, melkeprodukter, margarin og kjøtt. Den mye omtale palmeoljen er en annen kilde.




Det er i dag ikke krav til merking av mettet fett på matvarer, og palmeolje skjuler seg ofte under betegnelsen vegetabilsk fett, som er sunnere fett.




– Norske helsemyndigheter har spilt inn til EU at vi ønsker obligatorisk merking av mettet fett for alle matvarer. En slik merking vil også omfatte mettet fett fra palmeolje, sier avdelingsdirektær Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet.




– Norge følger EUs regelverk på dette området. Utkast til nytt merkeregelverk er til behandling i EU. Her foreslås det obligatorisk merking av mettet fett for alle matvarer, så vi kan regne med at vi vil få slik merking i fremtiden, sier Haga Rimestad.




Øker sykdomsrisiko
Mettede fettsyrer øker det dårlige LDL-kolesterolet, og dermed risikoen for hjerte- og karsykdommer. Ifølge norske og nordiske kostanbefalinger bør 25-35 prosent av energien komme fra fett.




Inntaket av mettede fettsyrer bør begrenses til omkring 10 prosent av energiintaket. Helsedirektoratets statistikk over utviklingen i norsk kosthold viser at nordmenns inntak av mettet fett ligger på 14 prosent.


For å redusere inntaket av mettet fett, anbefaler helsemyndighetene mager melk, magre melkeprodukter og magre kjøttprodukter til både barn og voksne. For eksempel inneholder melk med 3 prosent fett nesten sju ganger mer mettet fett enn lettmelk. Dermed er det enkelt å redusere inntaket av mettet fett ved å gå over til lettmelk, skummet melk eller vann og lettmargarin.




Palmeolje
Svært mye bearbeidet mat inneholder palmeolje, men det er ikke lett for forbrukerne å finne ut om produkter inneholder palmeolje fordi det ofte står oppgitt som vegetabilsk olje/fett i ingrediensmerkingen.


– Vår holdning er at forbrukerne må få så god informasjon som mulig om hva som er i maten. Derfor hadde det vært en fordel om forbrukerne kunne se hva slags vegetabilsk olje som brukes.




På de produktene som har næringsdeklarasjon, kan man se etter innhold av mettet fett, råder Haga Rimestad.


I tillegg kan det være lurt å ikke spise altfor store mengder av produkter som kan inneholde mye palmeolje, som for eksempel kaker, potetgull og friterte matvarer.
– Etter hvert som Nøkkelhullet blir tatt i bruk, vil det også være et nyttig hjelpemiddel. Produkter med Nøkkelhullet har krav til maksimalt innhold av fett og har begrensninger for mettet fett, understreker Haga Rimestad.


Hun påpeker at dersom mettet fett må brukes, er ikke palmeolje verre enn annet mettet fett.
– Vi oppfordrer også produsentene til å vise samfunnsansvar ved å kutte ned på bruken av mettet fett i matvarer der det er mulig.